I den siste uken så har vi jobbet med og modernismen og sett et par filmer. 3 filmer som er meget interessante ovenfor menneskeheten, hvor forskjellige folk er. Og hvor mye som faktisk kan gjøre om hele livet ditt, og om hva man står for.
De 3 filmene:

Lisa Lindgrenà Elisabeth
Michael Nyqvistà Rolf
Emma Samuelssonà Eva
Sam kesselà Stefan Modernisme og filmene:
Gustaf Hammarstenà Göran
Anja Lundkvistà Lena
Jessica Liedbergà Anna
Ola Rapaceà Lasse
Axel Zuberà Tet
Shanti Roneyà Klas
Olle Sarrià Erik
Cecilia Frodeà Signe
Lars Frodeà Sigvard
Emil Moodyssonà Måne
Henrik Lundströmà Fredrik
Alle karakterene i denne filmen er alle viktige. Alle spiller sin egen rolle hvor personene er så vanvittig forskjellige på måten man er mot folk, hvilke kjønnsroller personene har, hvordan man har blitt oppdratt, livstilen osv. Filmen hander om
Nr 2: "Festen" 1998
Den andre filmen vi så var "Festen". som var et familie drama der faren Helge samler venner og familie til å feire 60 års dagen sin. Når alle er samlet rundt bordet å Helges eldste sønn Christian skal holde tale starter han å sier at han har skrevet to taler en grønn og en gul. han spør faren hvilken tale han vil ha, svarer faren den grønne, det viser seg å være sannhets talen. i denne talen forteller han om oppveksten og at faren hadde voldtatt han og søsteren som nettopp har død. Gjestene tror jo selvsagt at Christian har blitt gal så han blir kastet ut flere ganger fordi han prøver å komme inn igjen. tilslutt blir den andre søsteren tvunget til å lese et brev hun har funnet av den avdøde søsteren. Der kommer det fram at Christian har snakket sant hele tiden. alle blir jo selvsagt helt sjokkert. Å helge blir egentlig forhatt av venner og familie.
Skuespiller Rolle
Ulrich Thomsen Christian Klingenfeldt-Hansen
Henning Moritzen Faren Helge
Thomas Bo Larsen Broren Michael
Paprika Steen Søsteren Helene
Birthe Neumann Moren Elsie
Nr 3: "Reprise" 2006
en drama komedie om psykiske lidelser og kjærlighet. hvor det ikke alltid er like enkelt og være seg selv uten å komme i en liten ond sirkel hvor man gjør alt for å få den du vill ha. Filmen hander om to gutter fra beste vestkant som heter Philip og Erik som ønsker å bli forfattere, Philip kommer igjennom som forfatter men senere bli truffet av et hardt psykisk sammenbrudd, og hele verden han faller sammen.
Viktige roller i filmen:
Anders Danielsen-Lie – Philip
Espen Klouman Høiner – Erik
Viktoria Winge – Kari
Odd-Magnus Williamson – Morten
Pål Stokka – Geir
Christian Rubeck – Lars
Henrik Elvestad – Henning/Kommune
Sigmund Sæverud – Sten Egil DahlFi
”Tillsammans” 20 Oktober, 2000 en svensk komedie kan knyttes mye til modernismen, hvordan den er bygget opp, hvordan personene i filmen oppfører seg, lever og hva enkelt personer tror på. vi ser jo i flere scener, spesielt en morsom scene der Stefan, yngste barnet til Elisabeth og Tet, barnet til kvinneforkjemperen Anna som også er nylig lesbisk. i denne scenen så snakker Stefan til Tet om skoene hans. at det er kvinne sko. Mens Tet mener det ikke er det. å Tet blir utrolig irritert og sur og kaller lille Stefan for en fascist. Noe han absolutt ikke er, Stefan vet bare at det er faktisk jente sko Tet går med. i dette klippet ser du samtalen. I denne filmen er det jo også mange tabu omtalte temaer. Sex, utroskap, kollektiv med både barn og voksne, hyppige diskusjoner om politiske partier. I et annet klipp er nå Anna prøver å konverte Elisabeth inn i det lesbiske samfunn, men lykkes dårlig. Elisabeth blir vell nok nygerrig. Men holder seg til menn foreløpig. Åpne forhold er vell også ganske nytt i forhold til hvordan det var før, Gøran, husets far i dette kollektive er sammen med Ane, sin kjæreste. Og han får kjenne på sine begrensninger i hvorvidt han liker at sin kjære ligger rundt med andre. noe han liker svært dårlig. før så var det jo ikke normalt at man var sammen med flere forskjellige menn, eller kvinner på samme tid. det var fy før. men mye mer normalt til tider nå. Dette kan nok hende med at det er en moderne tid, hvor man føyer seg mer ett hva som andre gjør. Og at det er slik bølge som andre hiver seg på.
Min oppfatning av filmen er at det er plass til alle mulig mennesker til en vær tid i samme rom, at det kan gjøre godt ut av så mye forskjell på livstiler. Men også vondt, som vi ser at Elisabeth blir slått av mannen sin, men går tilbake til slutt fordi hun er så forelsket i han. Filmen er også litt sprø, at en dame i rundt 25 årene føler lysten på et barn på 13 år(Fredrik) er nokså sprøtt. men filmen er en morsom og livsinnspirerende film som jeg nok vil se flere ganger.
Den andre filmen vi så var "Festen". som var et familie drama der faren Helge samler venner og familie til å feire 60 års dagen sin. Når alle er samlet rundt bordet å Helges eldste sønn Christian skal holde tale starter han å sier at han har skrevet to taler en grønn og en gul. han spør faren hvilken tale han vil ha, svarer faren den grønne, det viser seg å være sannhets talen. i denne talen forteller han om oppveksten og at faren hadde voldtatt han og søsteren som nettopp har død. Gjestene tror jo selvsagt at Christian har blitt gal så han blir kastet ut flere ganger fordi han prøver å komme inn igjen. tilslutt blir den andre søsteren tvunget til å lese et brev hun har funnet av den avdøde søsteren. Der kommer det fram at Christian har snakket sant hele tiden. alle blir jo selvsagt helt sjokkert. Å helge blir egentlig forhatt av venner og familie.
Skuespiller Rolle
Ulrich Thomsen Christian Klingenfeldt-Hansen
Henning Moritzen Faren Helge
Thomas Bo Larsen Broren Michael
Paprika Steen Søsteren Helene
Birthe Neumann Moren Elsie
Nr 3: "Reprise" 2006
en drama komedie om psykiske lidelser og kjærlighet. hvor det ikke alltid er like enkelt og være seg selv uten å komme i en liten ond sirkel hvor man gjør alt for å få den du vill ha. Filmen hander om to gutter fra beste vestkant som heter Philip og Erik som ønsker å bli forfattere, Philip kommer igjennom som forfatter men senere bli truffet av et hardt psykisk sammenbrudd, og hele verden han faller sammen.

Anders Danielsen-Lie – Philip
Espen Klouman Høiner – Erik
Viktoria Winge – Kari
Odd-Magnus Williamson – Morten
Pål Stokka – Geir
Christian Rubeck – Lars
Henrik Elvestad – Henning/Kommune
Sigmund Sæverud – Sten Egil DahlFi
”Tillsammans” 20 Oktober, 2000 en svensk komedie kan knyttes mye til modernismen, hvordan den er bygget opp, hvordan personene i filmen oppfører seg, lever og hva enkelt personer tror på. vi ser jo i flere scener, spesielt en morsom scene der Stefan, yngste barnet til Elisabeth og Tet, barnet til kvinneforkjemperen Anna som også er nylig lesbisk. i denne scenen så snakker Stefan til Tet om skoene hans. at det er kvinne sko. Mens Tet mener det ikke er det. å Tet blir utrolig irritert og sur og kaller lille Stefan for en fascist. Noe han absolutt ikke er, Stefan vet bare at det er faktisk jente sko Tet går med. i dette klippet ser du samtalen. I denne filmen er det jo også mange tabu omtalte temaer. Sex, utroskap, kollektiv med både barn og voksne, hyppige diskusjoner om politiske partier. I et annet klipp er nå Anna prøver å konverte Elisabeth inn i det lesbiske samfunn, men lykkes dårlig. Elisabeth blir vell nok nygerrig. Men holder seg til menn foreløpig. Åpne forhold er vell også ganske nytt i forhold til hvordan det var før, Gøran, husets far i dette kollektive er sammen med Ane, sin kjæreste. Og han får kjenne på sine begrensninger i hvorvidt han liker at sin kjære ligger rundt med andre. noe han liker svært dårlig. før så var det jo ikke normalt at man var sammen med flere forskjellige menn, eller kvinner på samme tid. det var fy før. men mye mer normalt til tider nå. Dette kan nok hende med at det er en moderne tid, hvor man føyer seg mer ett hva som andre gjør. Og at det er slik bølge som andre hiver seg på.
Min oppfatning av filmen er at det er plass til alle mulig mennesker til en vær tid i samme rom, at det kan gjøre godt ut av så mye forskjell på livstiler. Men også vondt, som vi ser at Elisabeth blir slått av mannen sin, men går tilbake til slutt fordi hun er så forelsket i han. Filmen er også litt sprø, at en dame i rundt 25 årene føler lysten på et barn på 13 år(Fredrik) er nokså sprøtt. men filmen er en morsom og livsinnspirerende film som jeg nok vil se flere ganger.